Blog Image

A Diversity Journey

THE CIRCLE OF LIFE

Impressions Posted on Tue, July 30, 2019 11:36:50

My mother has been ill
for many years. Her illness is now in
the last phase that might last for some months or some years. There are no
regrets. We have been spending time together, sharing feelings and thoughts,
successes and disappointments, ups and downs of daily life, travelling together,
enjoying holidays. But still…

The circle of life is
so fascinating. Despite the challenging situation, I discovered an unexpected
feeling of gratitude – to be able to experience a new kind of love – taking
care of parents, those who were the first to show me love. What a blessing!

I am experiencing a
wide range of new insights, from health-related issues to emotional modes and
human interactions. It is a process to be addressed simultaneously by emotions
and logic, heavy training on the empathy muscle. It is all about EMPHATY –
undoubtedly the most important life skill to train.

Empathy is an ability
we are all born with. Unfortunately, like creativity, it is rarely
systematically trained. Kudos to school systems that include empathy and collaboration in education.

Cognitive Empathy is
ability to understand or comprehend another person’s feelings on an
intellectual level. But to understand sadness is not the same thing as feeling
sad. So, responding intellectually to a feeling can seem cold and detached.

Emotional Empathy is
ability to fully take on the emotional and mental state of another. But feeling
too much can create distress. So, responding emotionally to a feeling might be
psychologically exhausting and make even small interactions overwhelming.

The answer is COMPATIONATE EMPHATY – ability to integrate
intellectual understanding and emotional resemblance
. Feelings of the heart
and thoughts of the brain are not opposites – they are interconnected. So, responding
with compassion to a feeling honours another person’s state by considering both
the emotional and intellectual situation.

Some key learnings:

PATIANT IS ALWAYS RIGHT, EVEN WHEN SHE IS WRONG
Being patient is a challenge. You feel weak, dependent
and out of control. But your instincts take over and you just know what you
really need. As a patient you also need support, motivation and most of all
encouragement – reasons to continue fighting. It is amazing how much we all
focus on medication and almost forget healing effect of nutritious homemade
meal – love and care on its best.

CAREGIVING IS MEANINGFULL AND REWADRING
More love you give, more you have. Compared to many
other things in life putting an effort to help somebody in need, especially the
love-one is so meaningful. You feel good about being able to help. You feel good
about the effect of your effort. You feel good about your common experience,
increased intimacy and deeper love. Just “being there” is underestimated. Please
do not say to a somebody in a pain: “You have to be strong!” They don’t. You must
be strong to let them share the pain with you, like a generous gift.

SELFCARE IS #1 PRIORITY
Neglecting yourself is the biggest mistake you can do.
In order to be able to “give care”, you must put yourself as priority. You have
to take breaks on a regular basis and if somebody else is in charged for an
hour or a few days – you do not need to involve, worry or intervene. Be wise
with your energy use and do practice companionate empathy first on yourself. Life
must go on – crisis or not.

“The living and the dead,
The awake and the sleeping,
The young and the old are all one and the same.
When the ones change, they become the others.
When those shifts again, they become these
again.
The beginning and the end of a circle are
one.”
Heraclitus

SARAJEVO/ Amela Koluder



ET HJERTE PÅ FLUKT OG MANGFOLDIGE MULIGHETER

Impressions Posted on Sun, June 16, 2019 14:01:52

Hvert år i juni markeres det
Verdens flyktningdag. I år er det torsdag 20.juni. Og hvert år opplever jeg
stormfulle følelser rundt 19. juni som marker at det har gått enda et år siden
jeg måtte forlate mitt barndomshjem, i 1993. Det er nå en god stund siden.
Likevel fylles hjertet mitt fortsatt med lengsel.

En migrant er en person som flytter fra ett land til et annet.
Ordet omfatter både arbeidsmigranter, flyktninger, utdanningsmigranter,
familiemigranter og alle andre som skifter bosted over landegrensene, uavhengig
av om flyttingen er frivillig, ufrivillig, lovlig eller ulovlig. – store norske
leksikon

Det
er noen felles trekk ved migranter:
1. Vi bærer på nostalgi, rastløsheten, og har en ekstra driv for
å skape
en ny og bedre tilværelse.
2. Vi stoler på våre instinkter og intuitivt
forstår omstendigheter
, en særkompetanse på overlevelse.
3. Vi er villig til å ta sjanser, men er sjelden
dumdristige
når risikoen er for stor.

Vi
trenger all den kunnskap, kreativitet og talenter vi kan få, fra hele bredden
av befolkningen – kommer det nå stadig oftere fra politikere og næringslivet i
Norge. Endelig!!! Mangfold er forutsetning for verdiskapning.

næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, E24 12.6.2019

På vegne av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og
kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner arrangerte Innovasjon
Norge Innspillskonferanse om mangfold i norsk gründerskap, den 12.
juni, hvor 100 gründere, representanter fra næringslivet og investorer ble samlet
for felles erfaringsutveksling og innspill til hvordan tilrettelegge for økt
mangfold i norsk næringsliv.

Viktigheten av mangfoldig næringsliv for vårt
velferdssamfunn blir fremhevet. Mangfold handler ikke bare om kjønn eller
etnisk bakgrunn. Mangfold handler også om ulik alder, bakgrunn, kompetanse og
synspunkt.

Innledning er svært inspirerende med innlegg fra Aiman
Shaqura, Charge Incubator; Maria Amelie, Startup migrants; og Olivier Mukuta,
VippiCash.

Mangfold som øker kunnskap, mangfold som utløser kreativitet.
Mangfold av ulike perspektiver som forutsetning for verdiskapning, innovasjon
og vekst. Hjertesaken min. Jeg føler meg ydmyk, takknemlig og stolt mens jeg
fasiliteter diskusjon rundt bord nr.10. Jeg kan nesten fly på energien som
skapes av smarte, ivrige hoder med et genuint ønske om å skape et enda bedre
samfunn for alle.

Det er over 100 mennesker i Kanonhallen. Vi kommer fra alle
verdensdeler, unge og voksne, ulike erfaringer, livshistorier, drømmer.

Deltagere er fordelt i 10 grupper og jobber med flere tema:
mangfold som forutsetning for vekst og mangfold som konkurransefortrinn i en
stadig tøffere konkurranse for norske selskaper.
Felles arena, bedre tilrettelegging og enklere byråkrati for å starte bedrift,
statlige instanser som fremmer mangfold i ansettelsesprosesser,
anskaffelsesprosesser, ledelse, styreutnevnelser, samt krav til større
selskaper om mangfold i ledelsen og styrer, og mange andre innspill deles med
statsrådene.

Underveis får vi rørende underholdning fra Oslomester i Slam
Poesi Jeaninne Masika Lukusa, og smakfull mat fra Inshalla Catring.

Det er mange kjente og mange å bli kjent med. Det slår meg at alle 3 innleggene
ble holdt av tidligere flyktninger som har vokst opp i Norge og har blitt
gründere, har enorm drivkraft og er lidenskapelig opptatt av å skape. Samtidig
er de ydmyke og svært opptatte av å åpne dører for andre, vise muligheter og
fremme andres styrker. Inkludere og utvikle andre.

En flyktning er en person som har måttet flykte på grunn av
fare for sitt liv og helse. – Wikipedia

Vi er som regel stolte foran de fleste, men
blir ydmyke foran de som lider nød, en særkompetanse for et
hjerte som har vært på flukt men aldri sluttet å drømme
.



OSLO/ Amela Koluder

https://www.virgin.com/virgin-unite/leadership-and-advocacy/its-time-change-conversation-diversity

https://e24.no/kommentarer/torbjoern-roee-isaksen/kommentar-norsk-naeringsliv-maa-utnytte-mangfoldet-i-befolkningen-baade-for-aa-maksimere-potensialet-og-for-aa-styrke-konkurransekraften/24639236?fbclid=IwAR1ZD67pSDAvYbjvZaj5gN2ukTdgT9qo1aH_qyn_IZAium9HjMOx1tNsnx0



ALWAYS HAVE A DREAM!

Creativity Hive Posted on Sat, May 25, 2019 18:00:18

Leaders are built, not born. And leading yourself is the most important life skill to develop. Your focus and energy creates your life. Never give up on what you truly care about!


We live today in a world where little is
certain, change is fast, and development dynamics are getting ever more
complex. A large part of living in today’s complexity
is dealing with unintended consequences.

Recently a friend told me:” I feel like I should live my
life, but it feels more like my life is living me”. I asked: “What do you want? What is your
dream?” The answer was:” I don’t know anymore.”

After this conversation, I reflected for a
while about “the luxury problems” we deal with when our safety is granted, and
comfortable existence secured. But aiming for the next level is our human
nature!


Hannah Arendt, American philosopher and
political theorist, has this beautiful question: “Who are you when
you are with no one but yourself?”

Knowing who we are at the deepest level is
the first step to building a strong identity, which brings both stability and
direction. This is the basis for leading authentically both ourselves and
others.

Leaders are built, not born. And leading
yourself is the most important life skill to develop. Leadership goes
far beyond managerial competency, technical knowledge, and functional skills. Real
leaders have the drive to create – to bring something they truly care about
into being.

The most important skills to build are:

1.
Flexible mind with genuine curiosity and inclusion of different perspectives

2.
Emotional
intelligence and self-awareness,
knowing who you are and what is your aim

3. Strong, empathic interpersonal relationships
seeking and appreciating diversity of thought, letting go of the need for
certainty, and listening and thinking from a place of not knowing

What we all need is continuous “software” upgrade, continuous development, blissful maturity.

In the 1970s, Harvard psychologist Robert Kegan
developed his Theory of Adult Development, which outlines five stages of mind’s maturity:

  1. Stage 1: Impulsive mind – early childhood
  2. Stage 2: Imperial mind – adolescence; 6% of the adult population
  3. Stage 3: Socialized mind – 58% of the adult population
  4. Stage 4: Self-authoring mind – 35% of the adult population
  5. Stage 5: Self-transforming mind – 1% of the adult population

In Stage 3, external sources shape our sense of
self and understanding of the world. For example, we take too much personal
responsibility for how other people experience us and we look for external
validation to derive our sense of self. For many people, social maturity seems
to stop here like my friend who forgot his dream.

In Stage 4, we can define who we are, and not
be defined by other people, our relationships or the environment. You know who
you are and have developed an internal sense of direction and the capacity to
create and follow your own course. You can take responsibility for your own
inner states, emotions and realize that you are always changing. These are the
leaders we look up to.

In Stage 5 one’s sense of self is not tied to
particular identities or roles but is constantly evolving through the
exploration and interactions with others. You continuously expand who you are
reinventing your identity according to changing circumstances in your life. You
integrate multiple ideologies and can understand things from many different
perspectives. These are really, really free people indulged in serenity.

“Any intelligent fool can make things more complex. It takes a touch of
genius and a lot of courage to move in the opposite direction.”
— Ernst F.
Schumacher

OSLO/Amela Koluder

ref: https://medium.com/@NataliMorad/how-to-be-an-adult-kegans-theory-of-adult-development-d63f4311b553



MY BRAIN IS REBOOTING. PATIENCE!

Kick-off Posted on Tue, April 02, 2019 16:05:14

Some months ago, my brain decided to
reboot. I experienced a brain stroke. “Nothing” was damaged, no cause found, my
body declared perfectly healthy. Although everything was apparently the same, my
brain on reboot was about to develop a new version of itself. I was quite satisfied
with the brain I used to have. I did not want a new version, but maybe I needed
un upgrade.

I will share some of many lessons I
have learned during these last few months of my recovery.


LOVE & CARE – the more you give,
the more you have
I was very grateful to be at the
hospital, receiving good professional care. But I hated being a patient, being
weak, dependent and out of control. I realized how tricky skill the empathy was,
both to give and to receive. As a patient you are always right. Your instincts
take over and you just know what your really need.
I
am sure that my medication was effective. But what made the biggest impact on
my recovery was love & care I was surrounded with: my loved ones visiting
me every day, countless messages, phone calls, thoughts and wishes from
friends, colleagues, acquaintances. It made me strong from within.


ONE STEP AT THE TIME
I used to be the master of multitasking.
It gave me a rush and a false feeling of control. Newest research shows that
multitasking is stressful, exhausting and, unproductive!?
Abruptly, I could not do the very
simple daily chores. Driving was forbidden. Making dinner was too advanced.
Taking shower was exhausting.
My multiple to do
lists, projects and initiatives were replaced with a simple need – just to rest.
Tempo, effectiveness and multitasking became focus, simplicity and patience.


PASSION IS MY FREEDOM
One of my strong sides was to quickly
move on, but not necessarily let go. Anger used to be my driving force. This time,
I could not just move on, I had to stay and let it be. I suddenly had plenty of
time to walk, to read, to rest and eat late breakfast while watching Netflix. One
of my love ones said:” Only good things came out of this. You laugh more and do
more things.” I did so much less than before, but I did what was important.
Fortunately,
I am now able to do only what I really want and what I really must. I am not in
a rush to move on, but I can let it go. What a freedom!

I am still taking baby steps towards
full recovery. I do not know the final result of my brain upgrade, but I do
like the changes so far. Less is so much more in many ways.

OSLO, April 2019



HVERKEN HER ELLER DER

Kick-off Posted on Mon, March 04, 2019 11:55:54

Hvorfor og hvordan kom jeg til Norge?

https://youtu.be/IRNCmTegyAg

Manus og regi: Dino Prohic
Kamera og redigering: Awar Saab
Produsent: Tove Midtli

Januar 2004, OSLO



MEETING IZMIR

Impressions Posted on Thu, February 14, 2019 18:49:44

Some weeks ago, I
visited Izmir, the ‘Pearl of the Aegean’, a prosperous port
city, with deep roots in antiquity – 8500 years of history as a human settlement
since the Neolithic period, allegedly established by Amazonas – the
women warriors, re-established by Alexander the Great, birth place of Homer, ruled
by Lydians, Persians, Romans, Ottomans.

Izmir is the third
largest city in Turkey and densely populated Izmir province counts over 4
million inhabitants. Due to its geographic position, Izmir has been NATO’s
headquarters for southeast Europe, one of largest ports in the area, the
stronghold of industry and trade.

İzmir is full of
museums, cultural centres and packed with events, exhibitions and festivals, crowned
by more than 80-year-old International İzmir Fair.

“Izmir is like a princess with the most beautiful hat.” , Victor Hugo

It is a busy place, a
crossroad. Still, it has unusual grounding and calmness, something special in
the air – hava, something so
appealing to me. I felt like I was travelling back in time. While in Izmir, I
experienced several déjà vu, remembering blissful moments from my childhood and
youth in Mostar, and my student days in Barcelona.

Izmir has a lot to
offer, but its beauty comes from the inside. Sometimes it feels modern,
energetic, pimped up – like Alsancak; sometimes old, slow, wrinkled – like Kemeraltı;
sometimes unpredictable, curious, tense – like Basmane; or just moody – like Karşıyaka;
or calm, joyful, romantic – like Kordon.

Hisar Cami – the largest and the oldest mosque, next to historical kemeralti bazaar

Food is so delicious,
either you are vegetarian, pescatarian, meat-lover or sweets-junkie. Apart from
tasty coffee and salep – a warm milk drink, I got addicted to ada çayı.

In Izmir, I came
closer to understanding the meaning of being present in the moment. It is about
three simple things:

·
joy (keyif) – doing something you enjoy often and regularly

·
sharing is
caring – a silent moment, a meal, a problem or just time

·
being useful –
to yourself and others involves discipline and feels so good

I remember so well,
the smiley face of guy at Merdane Borek Ustasi, where we ate breakfast almost
every day, fresh orange and pomegranate juice and tasty boreks, eggplant borek
– becoming my new favourite.

Or amazing baklava at Hisarönü
Tatlıcısı, where I fall for diverse chestnuts’ sweets. Despite a lack of language
fluency, mixture of Turkish, English and Bosnian, the master – usta, knew
exactly my preferences – he read it from the joy in my eyes.

Even before I landed
in Izmir, I was lucky to meet two gentlemen sitting next to me on a plane, with soft eyes and genuine intention to make sure I would go to the right place to
pick-up my luggage.

I must mention an
adorable meyhane in Konak where I eat
the best sarma ever. It is a neighbourhood
restaurant, also a book shop. I remember a warm welcome and calm, cosy
atmosphere. I just felt at home.

a loose dog
covered with blanket

The blissfulness I was
experiencing was about the sea, the sun and the people. I love so much the feeling of a genuine human
contact, just a smile or simple chat. Strolling around and randomly involving
in chit-chats has always inspired me.

Izmir is contemporary
and relaxed. It has always been there, and it will always stay there, watching
over the Aegean.


Teşekkür ederim. Görüşürüz!

IZMIR, December 2018



COLLABORATE OR DIE?!

Creativity Hive Posted on Tue, January 08, 2019 11:01:32

Er du god til å samarbeide? De
fleste av oss klarer fint å koordinere gjennomføring av oppgaver, sparring og lignende. Men er du god til å samskape? Hva er egentlig forskjellen mellom samarbeid
og faktisk å skape noe sammen?


HVA BETYR Å SKAPE SAMMEN? HVA ER COLLABORATION?

Den første assosiasjon de fleste av
oss har når vi hører «collaboration» er samarbeid – jobbe sammen.
«Collaboration» kan også bety å samarbeide med fienden. Det som regel betyr at
en, i skjul, gir verdifullt bidrag til den andre parten på bekostning av parten
man er en del av.

Det er forskjellige grader av
«collaboration». Det kan være å delta, å bidra, å samarbeide eller å samskape.

Hvis du deltar eller bidrar tar ikke
du ansvar for slutt resultatet.

Å samarbeide betyr å ta ansvar for å løse noe sammen.

Å samskape betyr å forplikte seg til å skape noe nytt sammen, noe som
har verdi.

«Jazz jam session» – er kanskje en av
de beste eksempler på samskaping. Alle deltagere har samme ferdighetsnivå på
ulike instrumenter og de improviserer fritt innenfor jazz regler. «Jamming»
oftest brukes for å utvikle ny musikk. Samtidig er det underholdende og
inspirerende.

«Collaboration» ofte oppstår
naturlig i nødssituasjoner, på grunn av lite ressurser eller stor risiko. Derfor
er det stadig flere bedrifter som tar i bruk «collaborative leadership» som
samarbeidsform, først og fremst for å kunne agere raskere. Utviklingen skjer eksponentiell, en fart vi ikke er i stand til å begripe. Og ingen kan lengre få
til noe som helst alene. De som får til å skape sammen vil være med å forme
fremtiden.

Collaboration eller samskaping på arbeidsplassen handler om
kontinuerlig læring sammen med andre. Når vi tenker, løser problemstillinger, utforsker
og utvikler, må vi finne fram til svarene sammen ved å bygge på hverandres
kompetanse og kreativitet.

Man sier at «rommet er smartere enn den
smarteste person i rommet», men dette gjelder bare hvis vi får til «collaboration».

HVA MÅ TIL FOR AT ET TEAM SKAL FÅ TIL Å SKAPE SAMMEN:

1. trygghet: bli
kjent «på ordentlig» – det er menneskelig å være skeptisk til en man ikke
kjenner

2. forpliktelse: innsats og engasjement er et krav – alle som er med skal gjøre
sitt beste

3. mangfold: ulike perspektiver er nødvendighet – vi klarer ikke å tenke nytt uten
å bli utfordret

Kort sagt, samskaping er
en kultur for å lære sammen. Brennende lærelyst og ønske om kontinuerlig
forbedring må komplementeres med forståelsen om at egen kompetanse øker ved å
engasjere seg og bidra selv når man ikke ser direkte relevans. Det handler både
om holdning og ferdigheter. Det handler om å trene adferd gjennom strukturert arbeidsprosess
og bevisst ledelse.

Øvelse gjør mester!

OSLO/Amela Koluder



VI MÅ SLUTTE Å DYRKE «FLINKE PIKER»

Impressions Posted on Sun, August 05, 2018 16:25:50

«Flink pike»
syndrom er ødeleggende for kreativitet og nytenking, mens «rebellen» skaper
kaos og usikkerhet. Hvem skal skape fremtidens velferdssamfunn?

For meg «flink
pike» er både en mann og en kvinne som ukritisk følger (adlyder) regler uten å
tenke selv. «Rebellen» er en som hører kun på segselv. Derimot de som spiller
etter regler og kritisk vurderer flere perspektiver, er de klokeste mennesker
jeg vet om.

Stort sett
alle har blitt oppdratt til å følge regler. Når du ikke følger regler er det
konsekvenser. Og når du er «flink bisk» da får du belønning. «Rebellen» er ofte
noen som du samtidig beundrer og fordømmer.

«Hvis du
ikke spiser maten din, får du ikke dessert.»

«Hvis du står
parkert 15 min lengre enn du har betalt for, får du bot.»

«Hvis du
ikke gjør som sjefen vil, kommer du deg ikke videre.»


Det er
klart at noen regler skal vi ikke utfordre. Jeg, for eksempel, begriper ikke de
som kjører for fort og setter både seg selv og andre i fare. Derimot parkeringsbøter
har jeg en pinlig samling av. I dette
tilfelle er det veldig dumt med både farts- og parkeringsbøter. Unødvendig.
Men, nesten alle skryter litt av bøter. Interessant?!

Generelt, hvis
du dummer deg ut, er det sjeldent du kommer til å få ros. Det var bare en gang
i min snart 20-år lange arbeidskarriere at jeg ble spurt om hva var min største
tabbe og hva jeg hadde lært av den.

For det er
dessverre slik at, særlig i voksenlivet (les: arbeidslivet, familielivet, suksessrikelivet),
er vi så opptatt av å følge regler, skrevne og uskrevne, riktige og gale, at vi
etter hvert mister evne til å tenke selv.

Her ligger
det særansvar på ledere av alle slag, lærere, sjefer, politikere, foreldre. En
leder er en rollemodell. Hovedrollen til en leder er å utvikle teamet sitt slik
at oppgavene gjennomføres med best mulig utfall. Å utvikle betyr å utfordre. Det betyr å kreve
at teamet gjør oppgaven med en forbedring neste gang. Å være rollemodell betyr
at lederen selv må vise vilje til å bli utfordret, vilje til å gjøre oppgavene
bedre og vilje til å lære av feil.

Det finnes
ingen omvei når du skal lære. Det går gjennom prøving og feiling. Jo større fag
ekspertise eller ansvar er, jo mer krevende er det å lære, å forbedre.

Større kunnskap
– større ansvar – større tabbe – større læring – større fremgang – større velferd.

Derfor ønsker
jeg å rette en appell til alle «flinke piker» fremmere: «Slutt å dyrke det «flinke» i deg
og andre rundt deg. Dyrk isteden den barnslige nysgjerrigheten og undringen. Dyrk
den ydmyke standhaftigheten som får barn til å lære å gå, snakke, skrive, kjøre
bil, fly. Dyrk prøving og feiling. Dyrk LÆRING.
»

For vi har
«den heldige ulempen» at vi må ikke være skjerpet hele tiden. Vi har det godt, det
meste er tilrettelagt. For de fleste er livet godt og behagelig i velferdsstaten
Norge.

Men
behagelig kan fort utvikle seg til bedagelig. Derfor må vi slutte å dyrke «flinke
piker». Derfor må vi slutte å dyrke «flinke bisker».

Velferdssamfunn
handler ikke om å følge regler. Det handler om å spille etter reglene slik at
hver og en av oss kan være på sin beste.

OSLO/Amela Koluder



Next »