«Flink pike»
syndrom er ødeleggende for kreativitet og nytenking, mens «rebellen» skaper
kaos og usikkerhet. Hvem skal skape fremtidens velferdssamfunn?

For meg «flink
pike» er både en mann og en kvinne som ukritisk følger (adlyder) regler uten å
tenke selv. «Rebellen» er en som hører kun på segselv. Derimot de som spiller
etter regler og kritisk vurderer flere perspektiver, er de klokeste mennesker
jeg vet om.

Stort sett
alle har blitt oppdratt til å følge regler. Når du ikke følger regler er det
konsekvenser. Og når du er «flink bisk» da får du belønning. «Rebellen» er ofte
noen som du samtidig beundrer og fordømmer.

«Hvis du
ikke spiser maten din, får du ikke dessert.»

«Hvis du står
parkert 15 min lengre enn du har betalt for, får du bot.»

«Hvis du
ikke gjør som sjefen vil, kommer du deg ikke videre.»


Det er
klart at noen regler skal vi ikke utfordre. Jeg, for eksempel, begriper ikke de
som kjører for fort og setter både seg selv og andre i fare. Derimot parkeringsbøter
har jeg en pinlig samling av. I dette
tilfelle er det veldig dumt med både farts- og parkeringsbøter. Unødvendig.
Men, nesten alle skryter litt av bøter. Interessant?!

Generelt, hvis
du dummer deg ut, er det sjeldent du kommer til å få ros. Det var bare en gang
i min snart 20-år lange arbeidskarriere at jeg ble spurt om hva var min største
tabbe og hva jeg hadde lært av den.

For det er
dessverre slik at, særlig i voksenlivet (les: arbeidslivet, familielivet, suksessrikelivet),
er vi så opptatt av å følge regler, skrevne og uskrevne, riktige og gale, at vi
etter hvert mister evne til å tenke selv.

Her ligger
det særansvar på ledere av alle slag, lærere, sjefer, politikere, foreldre. En
leder er en rollemodell. Hovedrollen til en leder er å utvikle teamet sitt slik
at oppgavene gjennomføres med best mulig utfall. Å utvikle betyr å utfordre. Det betyr å kreve
at teamet gjør oppgaven med en forbedring neste gang. Å være rollemodell betyr
at lederen selv må vise vilje til å bli utfordret, vilje til å gjøre oppgavene
bedre og vilje til å lære av feil.

Det finnes
ingen omvei når du skal lære. Det går gjennom prøving og feiling. Jo større fag
ekspertise eller ansvar er, jo mer krevende er det å lære, å forbedre.

Større kunnskap
– større ansvar – større tabbe – større læring – større fremgang – større velferd.

Derfor ønsker
jeg å rette en appell til alle «flinke piker» fremmere: «Slutt å dyrke det «flinke» i deg
og andre rundt deg. Dyrk isteden den barnslige nysgjerrigheten og undringen. Dyrk
den ydmyke standhaftigheten som får barn til å lære å gå, snakke, skrive, kjøre
bil, fly. Dyrk prøving og feiling. Dyrk LÆRING.
»

For vi har
«den heldige ulempen» at vi må ikke være skjerpet hele tiden. Vi har det godt, det
meste er tilrettelagt. For de fleste er livet godt og behagelig i velferdsstaten
Norge.

Men
behagelig kan fort utvikle seg til bedagelig. Derfor må vi slutte å dyrke «flinke
piker». Derfor må vi slutte å dyrke «flinke bisker».

Velferdssamfunn
handler ikke om å følge regler. Det handler om å spille etter reglene slik at
hver og en av oss kan være på sin beste.

OSLO/Amela Koluder